Fylkesvåpen

De tre forslagene til nytt fylkesvåpen som fellesnemnda skal ta stilling til: Bølge med akantus, bearbeidet versjon av Klåstadskip og akantus, og Løve med seiersfane.

Valget av nytt fylkesvåpen nærmer seg! 27. november skal fellesnemnda velge ett av tre forslag til fylkesvåpen for det nye fylket.

Temakomiteen for politisk organisering og fylkesvåpen behandlet 6. nomeber sak om nytt fylkesvåpen for Vestfold og Telemark fylkeskommune, og endte med å sende tre forslag videre til vedtak i fellesnemnda.

Politikerne i temakomiteen står rundt bordet og ser på alle de nær 250 innsendte forslag til nytt fylkesvåpen.
Politikerne i temakomiteen ser på samtlige 250 innsendte forslag til nytt fylkesvåpen. Foto: Tania RIpoll

Temakomiteen fikk samtidig se samtlige innsendte forslag, nær 250 totalt.  Leder for temakomiteens arbeid med fylkesvåpen, Arve Høiberg (A), beskriver arbeidet som er nedlagt av innbyggerne i Telemark og Vestfold som en fantastisk

inspirasjonsdugnad:

–  Det har kommet inn utrolig mange flotte forslag. Her ligger det  mange timer med arbeid og og gode tanker bak. Dette er helt enestående, og vi er svært takknemlige for dette engasjementet fra innbyggerne, sa Høiberg.

 

Representerer felles kulturarv og begge fylker

Motivene som ble presentert for temakomiteen er inspirert av forslagene som har blitt sendt inn av innbyggerne i Vestfold og Telemark, og har blitt bearbeidet i flere runder av grafisk designbyrå.

–  Vi må huske på at et våpen skal representere oss, men samtidig være samlende og representere begge fylker. Vi må tørre å tenke litt nytt. Dette er ikke som en logo som kan endres over tid – fylkesvåpenet skal være varig, sa Arve Høiberg.

Alle tre motiver representerer begge fylker, med vekt på vikingtradisjon, tradisjonskunst, og felles middelalderarv.

 

Forslag 1: Bølge med akantus

Kysten og vannveiene; bølgen som bygger og beveger; makt; i norrøn mytologi mor til Heimdal, menneskehetens opphav;
Evig liv, sunnhet, kreativitet, en sterk sammensluttet enhet.

Valgt farge: rød bølge med akantus på gull bunn

Forslag 1 til nytt fylkesvåpen: bølge med akantus - rødt på gull

Bølge med akantus representerer energi og fremoverlenthet, samtidig som den bærer med seg vår historie og kulturarv, symbolisert i akantusen og assosiasjonen til en vikingskipstevn.

Kysten og vannveiene ligger i symbolet, det gjør også vår felles maritime historie, havet, og de to marine nasjonalparkene våre med den store artsrikdommen som er vår stolthet og noe vi er opptatt av å verne.

Bølgen har også med seg referanser til nørrøn mytologi. «Bølge» er navnet på en av ni søstre – de ni døtrene til havguden Ægir og Ran som har form av bølger. De andre bølgene het Himinglæva, Dufa, Blodughadda, Hefring, Ud, Hrønn, Drøfn og Kolga. Navnene har symbolsk betydning, alle er forskjellige ord for begrebet «bølge». I havet kommer bølgene naturlig i sykluser på ni. Nitallet symboliserte helhet i den norrøne kulturen, og kollektiver bestående av bl.a. ni kvinner er ikke uvanlig i mytologien.

I eddadigtet Hyndlaljóð omtales guden Heimdall, som født av de ni søstrene i tidens ophav, ved verdens ende. Snorre siterer Heimdall fra et ellers tapt dikt: «Ni mødres sønn er jeg, ni søstres sønn er jeg.» Heimdall er menneskeslektens opphav (1 vers av Voluspå) – og vokteren ved veien inn i gudenes rike. Han assosieren med vern, forsvar og beskyttelse, en funksjon som historisk også har preget kystlinjen mot Skagerak og inn mot innløpet av Oslofjorden. Bølgen representerer dermed menneskeslektens opphav gjennom Heimdall og hans mødre.

De eldste bosetningene og sporene av mennesker i vår region er fra den aller første tiden med bosetninger i Norge. De første menneskene kom med båter over havet og landet på strendene som ligger i dagens høyder mellom Larvik og Porsgrunn. Siden har denne regionen vært rikt befolket – noe som gjenspeiles i den rike kulturarven her.

I heraldikken er bølger i hovedsak knyttet til vann og hav, og det å beherske dette. Å ri på en bølge og ikke bli tatt av den (byen Paris) eller det å bekjempe bølgene (utallige eksempler). Den som behersker bølgene, kan ri på dem, har makt og dyktighet. En bølge viser at regionen behersker bølgen (vannet og havet) og har makt.

Akantusen – som mange av oss kjenner fra rosemalingen – er mye brukt til å omkranse våpen, men er uvanlig og særegent å finne i selve våpenskjoldet, og vil dermed gi Vestfold og Telemarks skjold et særpreg.

  • Akantus har følgende mest utbredte symbolske grunnbetydninger:
  • evig liv
  • sunnhet
  • sterk sammensluttet enhet
  • kreativitet og vekst frem til fullendelse
  • strenghet, men også frihet fra dette
  • Kristne betydninger:
    • Attributt for jomfru Maria i middelalderen.
    • Symbol for Kristi lidelse (frelsesverket) med de spisse bladene som referanse til spydet i siden

Forslag 2: Klåstadskipet og akantus

Vikingarv og tradisjonskunst;
Evig liv, sunnhet, kreativitet, en sterk sammensluttet enhet.

Forslag 2 til nytt fylkesvåpen: Klåstadskipet og akantus, gull på rødt, oppdatert versjon
Forslag 2 til nytt fylkesvåpen: Klåstadskipet og akantus, gull på rødt, oppdatert versjon

Valgt farge: gull på rød bunn.

Klåstadskipet representerer vikingarven og vår stolte fortid, og også vår utadrettede fremtid. Klåstadskipet ble funnet lastet med brynestein fra Eidsborg, og binder slik fylkene våre sammen..
Skipet er et lasteskip, en knarr fra år 998, og representerer vår felles stolte fortid og fremtid, med handel og et utadretted næringsliv.

Akantusen representerer blant annet en sterk sammensluttet enhet, kreativitet, sunnhet og evig liv, jfr. beskrivelse over.

(Merk at dette motivet har blitt bearbeidet videre etter at temakomiteen behandlet denne saken, etter bestilling fra temakomiteen. Både skipet, akantus’en og selve formen på våpenskjoldet er endret. Dette er forslaget som fellesnemnda får til behandling den 27. november.)

Forslag 3: Løve med seiersfane

Vår felles eksepsjonelt rike middelalderarv, det godes makt, seier.

Forslag 3 til nytt fylkesvåpen: Judealøven, rødt på sølv

 

Judealøven er hentet et steinrelieff i en steinkirke som stod på Lunde i Telemark. Motivet er derfor en referanse til den rike middelalderske bygningsarven, der Telemark har den største mengden trebygninger bevart – og Vestfold har den største mengden og konsentrasjonen av steinkirker. Vestfold og Telemark har altså den rikeste kulturarven fra middelalder i Norge, og våpenskjoldet er en stolt referanse til denne unike kulturarven.

Bruk av løve som symbol for makt og verdighet i våpen er omfattende, gammel og svært utbredt. Motivet Løven fra Judea (Kristus) med seiersfane (korsfane eller kors) er imidlertid svært sjeldent – akkurat som det er sjeldent motiv generelt også utenfor heraldikken. Det symboliserer det godes seier gjennom den oppstandne Kristi seier og makt over døden. Det er en variant av motivet Guds lam med seiersfane, men med større vekt på det godes makt. Fanen symboliserer seier. Løven fra Lunde er et kristent symbol og vitner om den kristne kulturarv i vår region representert med den rike arven med middelalderkirker. som preger både Vestfold og Telemark.

Løvemotiver har symbolsk en variert og rik historie med mange meninger. I vår tid, og med dette motivet, er det naturlig at den først og fremst referer til den middelalderske kulturarven. Men siden den er lite kjent for folk flest vil den også representere noe nytt, som kan bli et symbol på den nye regionen.

Skal følge heraldiske farger og prinsipper

Tradisjonen med våpenskjold går tilbake til middelalderen, og det har vært et viktig prinsipp at det nye fylkesvåpenet til fylkeskommunen også skal følge heraldiske regler. Også fargene har betydning i heraldikken, slik at rødt bla. betyr makt og storhet, gull/gul visdom, og sølv/hvit renhet. Temakomiteen valgte fargene til de tre forslagene som fellesnemnda får til behandling.

  • Rødt: makt, myndighet, storhet, oppofrelse
  • Sølv/hvit: renhet, uskyld, visdom, verdighet, glede
  • Gull/gul: makt, storhet, visdom, opphøyethet, aktelse, dyd

 

Stor respons på invitasjonen til å komme med forslag på nytt fylkesvåpen

Alle innbyggerne i Vestfold og Telemark var i september invitert til å komme med forslag til nytt fylkesvåpen for det nye fylket.

Da fristen utløp fredag 28. september hadde det kommet inn over 200 flotte og gjennomtenkte forslag til nytt fylkesvåpen. Her var det mange, fra barn til pensjonister, som hadde gjort seg stor flid og lagt ned mye arbeid i det nye fylkesvåpenet. Forslagene fortsatte å komme inn etter fristen, og alle forslag har blitt sett og vurdert.

Første omgang: fire hovedretninger for motiv

En silingsgruppe bestående av politikere og rådgivere fra de to fylkene gikk i oktober gjennom alle de inkomne forslagene. Svært mange av forslagene til motiv falt sammen i noen tematiske hovedgrupperingere. Dermed valgte gruppa, som opprinnelig hadde planlagt å velge ut 3-5 konkrete forslag, å heller velge fire hovedretninger for motiv, og sende disse over til designbyrå, sammen med en knippe forslag til å eksemplifisere hvert tema.

Hovedretningene som det grafiske byrået jobbet videre med i dialog med silingsgruppa var:

  • Klåstadskipet (knarr) sett forfra  + Gaustatoppen, evt med bølger/kyst
  • Grantre + seil
  • Sol, bølge og fjell
  • Fylkesvåpnene i kombinasjon, evt. fargene fra fylkesvåpnene i kombinasjon

Andre omgang: tre forslag til politisk behandling

Byrået leverte sine forslag 5. november til arbeidsgruppen, som etter grundig vurdering sendte tre forslag videre til temakomite for politisk organisering og samferdsel. Temakomiteen behandlet saken 6. november. Komiteen endte med å vedta fargene til de ulike våpen forslagene, men valgte å sende alle tre forslagene videre til fellesnemnda.

Ett av forslagene, (Klåstadskip med akantus), skal bearbeides videre grafisk før det presenteres for fellesnemnda.

Fellesnemnda behandler saken 27. november.
Endelig vedtak om nytt fylkesvåpen fattes av fylkestingene i begge fylker, i Telemark 6. desember og i Vestfold 13. desember.